Om psykisk helse

Sirkelen betegner omgivelsen, vilkårene for våre liv. Våre problemer oppstår ikke uavhengig av omstendighetene vi lever i. De kan være avhengig av hvem vi lever sammen med, hvilken jobb vi har, hvilken tro vi har, hvordan vi har det i forhold til lokalsamfunnet vi lever i, hvordan vi har det i forhold til naturen. Omgivelsen kan virke både positivt og negativt inn på våre problemer. Ektefellen kan være en viktig person for at vi kommer oss gjennom problemene. Men ektefellen kan være en medvirkende årsak til at vi har problemer.

Pilen over sirkelen viser til at det vi sliter med i dag kan være påvirket av ting som har skjedd tidligere, som skjer nå eller som kan skje. I fortiden kan det være positive opplevelser som gir oss styrke til å takle belastningene i dag. Det kan det ha vært gode opplevelser som er blitt en del av skattkisten vår, for eksempel gode besteforeldre, juleopplevelser, en ferietur. Men det kan også være negative hendelser som traumatiske opplevelser, ting vi grubler på og som plager oss. Hvorfor skjedde det akkurat med meg? Hvorfor sa jeg det? Hvorfor gjorde jeg det?

Pilen viser også til ting som skjer her og nå, for eksempel mht. jobb, miljø, samliv, sykdom, gleder og sorger.

Til sist kan pilen peke mot fremtiden, ting som kan skje - som vi bekymrer oss for, eller som vi gleder oss til. Vi kan for eksempel bekymre oss for egen eller andres helse, hvordan det skal gå med pandemien, naturkatastrofer, flyturer. Men vi kan også glede oss til neste fisketur, neste tur med familien, ny jobb, et selskap sammen med gode venner. En ting er sikkert - vi vet aldri helt sikkert hva fremtiden vil bringe.

Følelsene

Vi kan få problemer med følelsene våre. Generelt sagt kan man si at følelser er en naturlig og viktig del av livet som vi skal ta på alvor og få lov til å kjenne på. Det er naturlig å bli redd og engstelig, nedstemt og glad, sørge. Problemene kan oppstå når det blir for lite eller for mye følelse.

Det kan for eksempel være at vi er for redde i situasjoner der det ikke er grunn til å være så redd. Dette kalles gjerne for fobier og angst. Mens fobier er knyttet til spesielle situasjoner eller ting kan angst komme når tid som helst og kanskje også være til stede store deler av døgnet. Det siste kalles generell angst.

Vanlige fobier er for eksempel sosiale fobier. Disse oppleves når vi er sammen med andre, for eksempel på jobb, på møter, når vi er ute og skal spise sammen med andre, når vi skal si noe i en forsamling. Denne typen angst kan være meget plagsom og fører ofte til at vi forsøker å unngå situasjoner som skaper angsten. I de verste tilfellene trekker vi oss da bort fra andre og lever et liv uten særlig kontakt med andre mennesker.

Felles for de fleste angstlidelser er at de fører til svært ubehagelig og ofte skremmende kroppslige reaksjoner og tanker. Mange får angst for disse reaksjonene og får slik angst for angsten.

Det er naturlig å være trist fra tid til annen, men blir tristheten for sterk eller for vedvarende, kan den gå over i det som vi kaller depresjon. Depresjon er et alvorlig folkehelseproblem både i Norge og ellers i verden. I tillegg til tristheten, nedstemtheten, mangel på glede kan den også komme til uttrykk gjennom tanker og kropp. Kroppslige plager som er knyttet til depresjon er for eksempel smerte, dårlig matlyst / trøstespising og dårlig søvn. Negative tanker om egen person, for eksempel at man ikke er verd noe, at det man gjør bare er mislykket er også typisk. Det samme er problemer med konsentrasjon og hukommelse. Personer som er deprimert blir ofte opphengt i de negative sidene ved livet og overser det som er positivt.

Tankene

Som for følelser er det mange vanskelig tanker som er normale. De fleste vil ha perioder da det er naturlig å tenke mer på døden og kanskje frykte den, for eksempel etter at en person som har stått en nær har dødd. Problemene oppstår når de negative tankene blir for sterke eller kommer for ofte. Dersom vi har tanker som stadig trenger seg på og som vi verken kan styre eller ønsker, kan dette være tvangstanker.

Nå er de fleste av oss skrudd slik sammen at vi gjør oss mer optimistiske tanker om både oss selv og om verden vi lever i enn det kanskje er grunn til. Dette kan være en måte å beskytte seg mot en virkelighet som er mer utfordrende enn hva ønskelig er. Men vi kan også falle i den andre grøfta; vi tenker tanker som gjør at vi oppfatter tilværelsen verre enn den er. For eksempel kan vi overdrive det som ikke er bra, bare se svakheter hos oss selv og ikke våre positive egenskaper, tro at alle andre vil oss vondt, at vi ikke kan stole på noen.

Kroppen

Som jeg alt har antydet er det en nær sammenheng mellom kropp, tanker og følelser. For eksempel kan angst også føre til at hjertet slår fortere og hardere, spesielt om man også tror at det er noe galt med hjertet. Depresjon kan føre til at man blir mer vár for smerter, spiser mindre, går ned i vekt, sover dårligere. Ulike psykologisk problemer kan også føre til selvmedisinering med rusmidler. Dette kan så føre til problemer med rusmidler.

Det kan også være et omvendt forhold mellom kropp og følelser / tanker. Flere kroppslige sykdommer kan føre til problemer med følelser og tanker. Mangel på D-vitaminer kan for eksempel gi symptomer som ligner depresjon. Det samme kan lavt stoffskifte. For høyt stoffskifte kan derimot gi symptomer som ligner på angst. Faktisk er det en god del kroppslige sykdommer som kan føre til problemer med følelser og tanker. Det er derfor viktig at man får utelukket at det ikke er en kroppslig sykdom som forårsaker de psykologiske vanskene. Får man psykologiske problemer først i eldre år, er det spesielt viktig å utelukke dette. Snakk med fastlegen om du er i tvil om det kan være kroppslige årsaker som ligger bak de psykiske plagene.

Handlinger

Har vi psykologiske problemer, vil disse ofte også påvirke våre handlinger. Er man deprimert, orker man ikke å besøke venner. Man orker heller ikke å trimme, selv om man vet det er bra både for psykisk og fysisk helse. Sliter man med angst kan det hende at man unngår steder der man kan treffe kjente, at man ikke klarer å gå konsert, kino. Kanskje går man ikke turer i naturen av angst for å treffe på en orm eller en veps. Sliter man med OCD gjør man visse handlinger om igjen og om igjen. Sliter man med for mye aggresjon, sier eller gjør man kanskje ting som man angrer på senere.

Problem kan bli Ressurs

Det som er et problem er også en ressurs. Gjennom å påvirke omgivelsen, tankene, følelsene, kroppen, handlingene våre kan vi endre våre problemer. Ved kognitiv eller metakognitiv terapi påvirkes tankene våre slik at vi blir mindre deprimert, engstelig. Gjennom å bli mer bevisst og gi uttrykk for våre følelser kan vi gjøre noe med emosjonelle problemer, problemer med negativ stress. Vi kan bli mindre deprimert og engstelig gjennom å trene, spise og drikke riktig, lære avspenning, bruke legemidler, urter, mm. Det å bare handle, gjøre noe kan hjelpe mot depresjon.